Mikroplast på kjøkkenet: hvor den kommer fra og hva du enkelt kan bytte ut

Solveig la avisa på kjøkkenbordet en søndag i august og pekte. Overskriften handlet om plast i hjernen. «Nå kaster vi alt», sa hun, og åpnet skuffen med plastbokser. Jeg ba henne vente en uke.

Ikke fordi jeg ikke tok det på alvor. Men jeg har skrudd på hvitevarer i over tjue år, og jeg vet at de fleste problemer har én eller to årsaker som betyr mye, og mange som betyr lite. Å kaste alt på én gang er dyrt, det skaper mer søppel, og du vet ikke om du har gjort noe med det som faktisk teller.

Så jeg talte. I skuffene, skapene og oppvaskmaskinen i eneboligen på Byåsen fant jeg 63 ting av plast som kom i kontakt med mat. Så leste jeg studiene bak overskriftene, ikke bare overskriftene. Her er det jeg fant, hvilke fem bytter vi gjorde, hva de kostet, og hva du kan la være i fred.

Hva mikroplast er, og hva vi faktisk vet

Mikroplast er biter av plast som er mindre enn fem millimeter. De aller minste, under en tusendels millimeter, kalles nanoplast. De kommer fra alt som er laget av plast og slites: klær, bildekk, emballasje og kjøkkenutstyr. De er funnet i vann, i fisk, i salt og i menneskekroppen.

Det vi vet mindre om, er hva de gjør der. Den mest omtalte studien kom i det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine i 2024. Forskere i Italia fant plast i fettavleiringer i halspulsåren hos over halvparten av rundt 250 pasienter som ble operert. De som hadde plast der, hadde oftere hjerteinfarkt, slag eller døde i løpet av de neste tre årene. Det er en viktig studie. Men den viser en sammenheng, ikke at plasten er årsaken.

I Norge vurderte Vitenskapskomiteen for mat og miljø mikroplast i mat i 2019. Svaret deres var at det ikke fantes nok kunnskap til å si noe sikkert om helserisikoen. Siden har forskningen vokst raskt, men det store bildet er det samme: vi vet at vi får i oss plast, vi vet ikke nøyaktig hva det betyr. Det er et godt argument for å redusere der det er enkelt, og et dårlig argument for panikk. Så hvor kommer den fra på kjøkkenet?

Tre ting som slipper løs mest: varme, slitasje og alder

Når jeg leste studiene, gikk det samme mønsteret igjen. Plast som står kaldt og stille i et skap, slipper lite. Plast som varmes opp, skrapes eller er gammel og sprukken, slipper mye. Det er samme logikk som med en vaskemaskin: det er ikke trommelen som står stille som slites, det er pakningen som jobber.

• Varme: varmt vann, mikrobølgeovn, oppvaskmaskin på 70 grader og varm mat i plastboks.
• Slitasje: kniv mot skjærebrett, stekespade mot belegg, svamp mot overflate.
• Alder: plast som er blitt matt, misfarget, sprukken eller klebrig, er på vei i oppløsning.

Med de tre i hodet gikk jeg gjennom kjøkkenet. Jeg delte de 63 tingene i tre bunker: varmes eller slites hver uke, brukes kaldt, og brukes nesten aldri. Den første bunken var på 17 ting. Det var der jeg begynte. Og det første var skjærebrettet.

Skjærebrettet: der kniven møter plasten

Forskere ved North Dakota State University målte i 2023 hvor mye plast som løsner fra skjærebrett når du skjærer grønnsaker. De regnet seg fram til at en person kan få i seg titalls millioner plastpartikler i året fra brett av polyetylen og polypropylen, de to vanligste typene. Det er et regnestykke med mange antakelser, men retningen er tydelig. Hvert knivkutt tar med seg litt av brettet.

Den samme studien fant at trebrett også slipper partikler. Forskjellen er at det er trefibre, ikke plast. Det er ikke farlig på samme måte. Randi, som har jobbet med smittevern i over tretti år, har skrevet grundig om hvilke brett som er lettest å holde rene i guiden om skjærebrett og hygiene. Kort fortalt er et godt trebrett hygienisk nok til de fleste jobber, så lenge det får tørke.

Vårt gamle plastbrett var tolv år gammelt. Når jeg holdt en lommelykt lavt over det, så overflaten ut som et pløyd jorde. Alt som hadde vært i de sporene, hadde gått et sted. Vi byttet til et brett i bøk til grønnsaker, brød og kjøtt, og beholdt ett plastbrett til rå fisk og kylling, som kan vaskes varmt. Det gamle ble skjærebrett i verkstedet. Der skjærer jeg pakninger. Men plasten som varmes opp, er en større sak.

Mikrobølgeovnen og plastboksene

Dette var den studien som overrasket meg mest. Forskere ved University of Nebraska varmet opp vann i plastbokser til barnemat i mikrobølgeovnen i tre minutter, og talte partiklene. Fra hver kvadratcentimeter av boksen løsnet det millioner av mikroplastbiter og milliarder av nanoplastbiter. Bokser som var vasket mange ganger og var blitt matte, slapp mer.

Hos oss var dette den største synderen. Vi hadde 14 plastbokser som ble brukt til matpakke og middagsrester, og nesten alle ble varmet i mikro. Fire av dem var fra før 2010, og én var en gammel boks fra Solveigs mor, som hun nektet å kaste. Den står nå i boden med skruer i. Alle varmes ikke lenger.

Glassbokser med lokk koster rundt 300 til 500 kroner for et sett hos Clas Ohlson og i kjøkkenbutikkene. Lokkene er som regel plast, men de varmes ikke når du tar dem av før mikroen. Vi kjøpte to sett. Den tredje ting som varmes og slites hver dag, står på komfyren.

Stekepanna med riper i belegget

Slippbelegg på stekepanner er en type plast, som regel kalt PTFE eller teflon. Når belegget er helt, slipper det lite. Når det får riper, er det annerledes. Forskere i Australia beregnet i 2022 at én enkelt ripe i belegget kan slippe flere tusen partikler, og at en panne med mye slitt belegg kan slippe over to millioner.

Hos oss var den ene stekepanna åtte år gammel. Belegget var borte i midten, der det har ligget mest egg og bacon. Den andre hadde fått riper av en stekespade i metall som en av barnebarna brukte da de laget pannekaker. Begge røk. Solveig ga meg en stekepanne i karbonstål til bursdagen i september, til kjøtt og poteter, og vi kjøpte en ny panne med belegg til egg. Den nye får bare tre- og silikonredskap, og den vaskes for hånd.

Karbonstål og støpejern krever mer av deg. De må tørkes og oljes, ellers ruster de. Det tok Solveig tre uker å bli venner med den nye panna. Nå sier hun at biffen aldri har vært bedre. Men det som kanskje overrasket meg mest, var vannkokeren.

Vannkokeren og teposene

Varmt vann og plast er den samme kombinasjonen som i mikroen. Vannkokeren vår var av hvit plast, både utvendig og innvendig. Den kokte vann fire til seks ganger om dagen. Jeg har ikke funnet en stor studie som har målt akkurat vår modell, men prinsippet er det samme som i de andre studiene, og en vannkoker med stål på innsiden koster ikke mye. Vi kjøpte en i rustfritt stål til rundt 600 kroner. Lokket og håndtaket er plast, men vannet står mot stål.

Teposene var en større overraskelse. Forskere ved McGill University i Canada testet i 2019 de moderne «pyramideposene» av plastnett. Når én slik pose ble trukket i vann på 95 grader, slapp den milliarder av mikroplast- og nanoplastbiter ned i koppen. Vanlige teposer av papir er bedre, men noen av dem er limt sammen med plast. Løs te i en tesil av stål er det tryggeste.

Solveig drikker te hver kveld. Hun var mest skeptisk til dette byttet, men løs te viste seg å være både billigere og bedre. En tesil i stål kostet 89 kroner. Neste sted jeg så på, var et sted jeg kjenner bedre enn de fleste.

Oppvaskmaskinen: teknikerens råd

Jeg har reparert over tusen oppvaskmaskiner. Jeg vet hvordan plast ser ut når den har vært gjennom fem år med 70 grader og tabletter. Den blir matt, ru og hvit i overflaten. Det er plasten som brytes ned, og bitene havner i vannet og i filteret.

• Vask plast på det laveste programmet du har, helst rundt 50 grader. Plastbokser trenger ikke 70.
• Legg plast i øverste kurv, lengst unna varmeelementet i bunnen.
• Rens filteret hver uke. Det samler matrester, glass og plastbiter. Et tett filter gir dårligere vask og mer slitasje.
• Kast plast som er blitt ru og matt. Den er på vei i oppløsning, og den kommer bare til å bli verre.

Svampene fortjener også en tanke. De hvite «magiske» svampene av melaminskum fungerer fordi de er som fint sandpapir, og de smuldrer opp mens du bruker dem. En studie fra 2024 viste at de slipper store mengder mikrofibre av plast når de slites. Det samme gjelder i mindre grad vanlige oppvasksvamper med grønn skrubbeside. Vi bruker nå en oppvaskbørste i tre med utskiftbart hode og en vaskeklut i bomull, og tar fram melaminsvampen bare til flekker på veggen.

Et ord om vann også: norsk springvann er som regel godt. En studie fra Columbia University i 2024 fant i snitt rundt 240 000 plastpartikler per liter i flaskevann, de fleste nanoplast. Det finnes ingen grunn til å kjøpe flaskevann for å unngå plast, snarere tvert imot. Så hva endte det med for oss?

Det vi byttet, og hva det kostet

Vi tok byttene over tre måneder, etter hvert som ting var slitt eller vi hadde en grunn til å være på butikken. Ingen ting ble kastet før det hadde en erstatning, og plast som var i god stand, fikk nye jobber i boden og verkstedet.

Til sammen kostet byttene oss 2 562 kroner, pluss panna som kom som gave. Det er ikke lite, men det er fordelt på flere år med bruk. Matskåla til Tara var ikke på listen min. Den var på Solveigs. Tara har ikke kommentert byttet, men hun spiser like fort. Så hva kunne vi la være i fred?

Det du ikke trenger å bekymre deg for

Av de 63 tingene i skuffene våre ble 46 værende. Plastbokser til tørrvarer i skapet, fryseposer, salatslynga, målebegere til mel og sukker, og vaskebaljen. Ingen av dem blir varme, og ingen av dem blir skrapet med kniv. Å bytte dem ut ville kostet flere tusen kroner og gitt nesten ingenting.

Det er også verdt å huske at mikroplast kommer fra mange steder utenfor kjøkkenet. Støv fra klær, tepper og bildekk er en stor kilde, særlig innendørs. Det betyr ikke at kjøkkenbyttene er bortkastet. Men det betyr at du ikke trenger å føle deg som en dårlig forelder fordi barna har en matboks i plast. Tenk varme, slitasje og alder. Ta det som gir mest først.

«Jeg trodde vi skulle kaste halve kjøkkenet. Vi byttet sju ting og fikk bedre biff.» Solveig, i oktober

Black Week og jul: hva lønner seg å kjøpe på tilbud?

Glassbokser, stekepanner i stål og vannkokere er typiske tilbudsvarer i Black Week i slutten av november. Skjærebrett i tre får sjelden store rabatter, men kjøkkenbutikker som Kitch'n og Jernia har ofte samlerabatter i november.

En stekepanne i karbonstål er en god julegave til den som allerede liker å lage mat. Den varer i et helt liv hvis den blir stelt riktig, og den blir bedre jo mer den brukes.

Hvordan vi tester kjøkkenutstyr og hvitevarer, står på siden slik tester vi. Akkurat nå tester vi blant annet airfryere og kaffetraktere, og du kan følge med under pågående tester. Alle guidene og anmeldelsene våre finner du i bloggen.

Etter tre måneder

Kjøkkenet vårt er ikke plastfritt, og det kommer det aldri til å bli. Men de tingene som varmes og slites hver dag, er byttet. Vi gjorde det uten å kaste noe som fortsatt hadde en jobb, og uten å bruke mer enn rundt 2 600 kroner.

Det viktigste jeg lærte, var det samme som jeg lærte som tekniker: finn ut hvor slitasjen skjer, og begynn der. Resten kan vente.

Avisa med overskriften ligger forresten fortsatt i skuffen. Solveig bruker den til å tenne i peisen. Det er papir, sier hun. Det er greit.

Spørsmål og svar om mikroplast på kjøkkenet